MG 0383

En Sør -Afrikansk Boerboel er ikke en førstegangshund og en oppgave en skal ta lett på. Dette er en rase som passer best for erfarne hundefolk, som gjerne har erfaring med raser som gir en ulike utfordringer både i hjemmet og ute på tur.

Selv om du synes hunden ser tøff og mektig ut spør deg selv:

- Er du i stand til å holde igjen 65-75 kg pubertal og illsint hannhund som blir provosert av eller ønsker å provosere andre hunder?
- Er du i stand til å gå i mellom din 65-75 kg hannhund og en annen hund, dersom de sloss?
- Har du tid og vilje til å ta deg av en stor og tung hund, som gjerne ikke er verdens tryggeste og trenger mye trening for å bli trygg på ulike situasjoner og mennesker?

Dette kan fort bli hverdagen, om du ikke gjør hjemmeleksen i forhold til valg av hunderase, oppdretter, valp og neglisjering av nødvendig trening, sosialisering og mosjon. Dersom hunden din ikke er genetisk disponert for ulike lidelser, eller skader seg, og får korrekt kosthold og mosjon, så lever den fort i 10 - 12 år. Dette er en avgjørelse, og en oppgave som bør være basert på annet enn flotte og søte bilder på en hjemmeside eller i en finn.no annonse. Du skal forhåpentligvis leve med dette valget i 10 – 12 år, er du klar for dette? 

Hvilken type Boerboel er jeg ute etter ?

kenogtreBB

Som i veldig mange andre raser finnes det ufattelig mange ulike varianter og versjoner innen samme rase, alt etter hva den ulike oppdretteren setter pris på av egenskaper, eksteriør og helse i sine hunder.
Mange oppdrettere mener at en av nøklene til suksess er å velge riktig hund til riktig eier, og i den rekkefølgen.
En god oppdretter kjenner sine avlshunders sterke og svake sider, har fulgt valpene i minst 8 uker og temperamentstestet dem ved 7 ukers alder, og sitter dermed på det beste grunnlaget for å velge ut riktig valp til deg basert på din erfaring med hund og livssituasjon generelt.
Norske oppdrettere forsøker å utelukkende avle frem funksjonelle, friske og mobile Boerboeler, som er utpreget vokterhunder med de fordelene og ulempene det medfører. Dette er en rase som er myk mot sin familie og hard mot fremmede, i varierende grad naturligvis. Ønsker du en vaktsom type, eller vil du ha en vennlig og ultrasosial type som ikke passer så godt på huset? Ønsker du deg en stor og tung kosebamse, eller en mobil og god turkamerat som kan være med på det meste?
Dette er viktige ting å tenke igjennom før en kontakter ulike oppdrettere av rasen.

Hvilken oppdretter skal jeg velge ?

valper

Vår anbefaling er at en surfer rundt på nettet, og tar en solid titt på de ulike oppdretterne sine hjemmesider.
Mangler en hjemmeside informasjon om rasen, de enkelte avlshundenes temperament og adferds beskrivelse, helsedokumenter og er stort sett bestående av bilder og kopierte tekster fra andre informasjonssider om rasen?
Ring til de ulike oppdretterne, still dem mange spørsmål om rasen, foreldrene til kommende kombinasjoner, hva disse hundene har gitt tidligere av positiv og negativ karakter, hvilke sterke og svake sider foreldrene til valpene har, sterke og svake sider ved linjene de avler på, og ikke minst hva formålet med de ulike kombinasjonene er. En oppdretter som ikke har negative ting å fortelle om sine egne linjer, avlshunder eller en klar formening om hva de ønsker å få frem gjennom sine kull innen temperament, eksteriør og bruksegenskaper, har etter vår mening størst ambisjoner i din lommebok, og da får en neppe det en betaler for.
Dra også gjerne rundt å besøk de ulike oppdretterne, hils på alle hundene deres og se hvordan hundene lever hos oppdretter.
Står de i hundegård hele dagen, er de sjelden utenfor eiendommen til oppdretter, lever oppdretter av å selge hunder? Da bør gjerne varsellampene begynne å lyse. Det er meget få oppdrettere som får til å ha 10 – 15 + hunder gående rundt på eiendommen og samtidig gi alle hundene det de trenger av stell, mosjon, trening og oppmerksomhet.
Logg deg på vår facebookside og still spørsmål der. Spør og grav! Eller ta kontakt med oss i Norsk Boerboel. Vi anbefaler ingen spesifikke oppdrettere, men kan hjelpe deg på vei med nøytral, generell og åpen informasjon.

Hvilke dokumenter bør oppdretteren kunne fremlegge og levere med valpen ?

eirikogzolo

Samtlige hunder som brukes i avl skal ha stamtavle fra BBI, SABT eller EBBASA.
Dersom en velger en valp fra en Boerboel International (BBI) registrert oppdretter, er foreldrene som oftest mentaltestet på utstilling, og resultatet står oppført på stamtavlen, sammen med ulike helseopplysninger. Oppdrettere som ikke har noe å skjule, legger gladelig ut helseinformasjonen på sin hjemmeside også.

På generelt grunnlag bør avlshundene være minst 2 år gamle når de brukes i avl, selv om det er tillatt å benytte dem i avl fra 18 måneders alder. Avlshundene bør ha gjennomgått følgende helseundersøkelser:

  • AD og HD røntgen, avlest av NKK (norske hunder) eller PennHip utvalget.
  • Entropion/Ectropion, eller merknad om øyner på helseattest.
  • Generell helseattest.
  • Vaginal prolaps sertifikat for tisper, og Kryptorkisme test for hanner.
  • Vaksinasjonsbok med jevnlig oppfølging fra Veterinær fra 7 ukers alder.

Hvordan velge min valp ?

Utvelgelsesprosessen er svært variert fra oppdretter til oppdretter.
Oppdrettere skal velge ut en valp til deg, basert på din erfaring med hund, livssituasjon, hva du ønsker av type og egenskaper i en Boerboel, og dine bruksformål.

Valpen din bør leveres med følgende dokumenter og utstyr fra oppdretter:

  • Kjøpsavtale etter Norsk lov. NKK har standardiserte avtaler i.h.t Norsk Lov tilgjengelig på sin hjemmeside.
  • Stamtavle, eller skiftlig bekreftelse på at stamtavle er bestilt.
  • Temperamenttest, som beskriver din valps sterke og svake sider.
  • Helseattest fra veterinær.
  • ID chip merking.
  • Valpepakke med hundefôr og gjerne litt utstyr til de første dagene i nytt hjem.

Still gjerne oppdretter en del spørsmål rundt rutiner med og sosialisering av valpene, hvordan de ulike valpene er og oppfører seg, hvordan de forholder seg til hverandre osv. Er moren sammen med valpene, eller er hun fjernet fra dem på et tidligere tidspunkt? Dette er eksempler på spørsmål en god og dedikert oppdretter skal kunne gi utfyllende svar på. Besøk gjerne oppdretter flere ganger, før du tar den endelige avgjørelsen om hvor vidt dette er rasen for deg. Spør gjerne om å få gå en tur sammen med oppdretter og foreldrene til valpen, og studer deres adferd på turen. At en oppdretter er registrert med kennelnavn og har drevet oppdrett i mange år, er ikke et kvalitetsstempel. Be om å få referanser fra tidligere valpekjøpere, også de som ikke var like heldig med valpen sin. Oppsøk vår Boerboelgruppe på internett. Lytt til andre og mer erfarne Boerboeleieres erfaringer med foreldrene til den potensielle valpen din, dens oppdretter og hvordan den aktuelle oppdretteren har håndtert f.eks. konflikter med valpekjøpere og dårlige kombinasjoner. (Alle oppdrettere gjør dårlige kombinasjoner, ingen ønsker med viten og vilje å skape dårlige hunder).

Innavl

 MG 9083

I en lite utbredt rase som Boerboel KAN innavl bli et problem dersom det ikke importeres nytt blod kontinuerlig. I noen av våre naboland er innavl et meget stort problem. Kynologisk skikk og bruk på området er at innavlsprosenten ikke bør overstige 6,25 %, noe som tilsvarer en søskenbarn- kombinasjon.
Enkelte oppdrettere har innavls prosent på over 30 % på enkelte av sine kombinasjoner og avlshunder, en kombinasjon mellom 2 søsken gir en innavls prosent på 25 %. Med andre ord tyder innavls prosent på over 25 % på at det er flere ledd med innavl etter hverandre.
Hovedregelen er at dersom en benytter seg av linjeavl eller innavl, så skal en avle helt ut i neste ledd. Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Dette er ofte positivt når det gjelder utseende, men som regel negativt når det gjelder sykdommer og mentalitet. De fleste sykdommer nedarves recessivt. Dette betyr at foreldredyrene selv er friske uten tegn på sykdommen, men når to avlsdyr som begge bærer på et sykdomsgen får valper sammen, vil en fjerdedel av valpene bli syke, halvparten av de friske valpene vil bære sykdomsgenet med seg videre og bare en fjerdedel av valpene er friske og fri for sykdomsgenet. Problemet er at man ikke kan vite hvem disse friske valpene som ikke bærer genet er uten å ta i bruk gentesting.
Et annet stort problem med innavl er innavlsdepresjon. Dette betyr økt sykdomsfrekvens, nedsatt livskraft, redusert holdbarhet og redusert fruktbarhet. Disse problemene oppstår på grunn av tap av egenskaper på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Dette fører til at bl.a. immunforsvaret blir mindre effektivt ved at individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert.


zolostrandLegger du ned litt innsats og gjør jobben med å sjekke flere av punktene vi har nevt over, så er sjansen god for at du får et familimedlem du vil bli svært stolt av og glad i! 

Lykke til med ditt valg av valp!