En hunds utvikling er en komplisert prosess, og starter betydelig tidligere enn det mange tror. Ulike faktorer er med på å påvirke denne prosessen, og mange av disse er en som oppdretter dessverre ikke herre over. Så er det nå også en gang slik, at selv om en som oppdretter og eier gjør det meste riktig, så er det fullt ut mulig at hunden skader seg selv eller blir skadet av andre faktorer.
Før valpen din ender opp hjemme hos deg ved ca. 8 ukers alder, har den fått med seg det en oppdretter mener er det viktigste grunnlaget en valp kan få:

1. Oppdretteren har brukt utallige timer på å finne frem 2 foreldre, som passer sammen, som er friske og som kommer fra blodslinjer med minimalt av arvelig sykdom.
2. Valpens mor er fôret med et kvalitets hundefôr, for å sørge for at valpenes utvikling er optimal mens de ennå er i livmoren.
3. Valpene er foret opp på et kvalitets valpefôr, som sørger for at valpens vekst og utvikling er optimal.

Når valpen så kommer hjem, er det like sentralt at en som hundeeier fortsetter på den stien oppdretter har valgt ut i forhold til hundefôr, trening og aktivitet.

Valpen din vokser fort, fryktelig fort, allerede 12-13 uker gammel har du en hund som har lagt på seg mange kilo, og det er ikke uvanlig at den nesten har doblet vekten sin. Normal vektøkning per uke varierer stort, men det er ikke uvanlig at hunden legger på seg 1-3 kg på en uke i de verste vekstperiodene. Med slike dramatiske vektøkninger, sier det seg selv at hunden din trenger et kvalitetsfôr for at bein og ledd skal utvikle seg riktig, men den må også få tilstrekkelig hvile og begrenses i forhold til lek med andre hunder og lengden på turene. Dersom en ikke tar hensyn, vil risikoen for AD/ HD eller ledd – og korsbåndskader økes dramatisk. Og selv om det ofte kan justeres med dyr kirurgi, så ender alvorlige skader og sykdom på en boerboels ledd, ofte med avlivning på grunn av hundens størrelse. Så, ta hensyn det første året av hundens liv, det er bedre med for lite enn for mye. Er en i tvil, nøl ikke med å ta kontakt med NBB for veiledning.

Videre har vi skrevet litt om ulike lidelser og skader som kan inntreffe i hundens ledd:

HD

Hofteleddsdysplasi er noe som forekommer lettest/oftest på store og hurtigvoksende hunderaser. Dysplasi betyr at hofteskålen/lårbenshodet er slik utformet at det ikke passer optimalt til hverandre. Når dette skjer, blir det unormal slitasje inne i leddet og kan føre til at leddbrusken slites bort. Kroppen vil da prøve å rette dette opp med å produsere mer beinvev, og dermed utvikles forkalkende ledd. Dette kan skyldes arv, men oftest miljøet hunden lever i. Derfor er det ekstra viktig blant store hunderaser at de får riktig mosjon og fôr. HD finnes i ulike grader. En hund med svak HD, kan leve et langt og godt liv uten at vi merker noe til det. Jo sterkere HDen er jo mer smertefullt er det for hunden, og kan i verste fall føre til avlivning.

AD/AA

Albuleddsartrose (AA) eller albueleddsdysplasi (AD) er begge samlebetegnelser på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet hos hund. AD er en feilutvikling i albueleddet, mens AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling (AA kan også forekomme av andre faktorer). AD er arvelig belastet, men alvorligheten av symptomer avhenger også i stor grad feilutvikling, fôring og miljøfaktorer. Valpefôr med høyt kalsiuminnhold og for mye energi, gir anledning til hurtig knokkelvekst spesielt hos store hunderaser. Feil fôring kan derfor være årsak til at en arvelig disponert valp utvikler AD. Albueleddet består i tillegg til leddbånd og leddkapsel, av tre knokler, overarmsknokkelen, spolebenet og albuebenet. AD er en dårlig tilpasning mellom disse tre knoklene, som utgjør leddet.

Korsbåndskader

I kneleddet er det to korsbånd, et fremre og et bakre, som sammen er vesentlig for at kneleddet skal være stabilt. Dersom et korsbånd, oftest det fremste, helt eller delvis ryker, vil kneleddet bli ustabilt. Dette fører til store smerter i bakbeinet ved belastning for hunden. Korsbåndskader er ofte årsaken til varig bakbenshalthet hos hund. Alle hunderaser kan rammes av denne skaden, men korsbåndskader viser seg å være et økende problem hos yngre store hunderaser. Korsbåndskader viser seg i stor del å være miljøskade der hunden blir overbelastet som foreksempel lange skiturer i dyp snø, lek og moro på glatt is, unghunder som får leke vilt med større hunder osv. Korsbåndskader er ofte en veldig dyr, men vellykket operasjon.